Arab Human Development Report 2016

30.nov.2016

Utvikling og stabilitet i den arabiske verden avhenger av de unges mulighet til å utforme sin egen fremtid

Oslo, 29 november 2016 – De arabiske landene kan oppnå betydelige fremskritt og bli mer stabile dersom de prioriterer tiltak for ungdom som sikrer trivsel, produktivitet, og politisk innflytelse, konkluderer en ny rapport om menneskelig utvikling i arabiske land. Rapporten bærer tittelen Arab Human Development Report 2016: Youth and the Prospects for Human Development in a Changing Reality og ble lansert av FNs utviklingsprogram (UNDP) i Beirut i dag.

"Bølgen av opprør som har feid over hele den arabiske regionen siden 2011 har vist oss at vi ikke lenger kan behandle unge mennesker i den arabiske regionen som en passiv gruppe eller en ’generasjon som venter’" sa Sophie de Caen, fungerende direktør for UNDPs avdeling for de arabiske statene.

"I dag er ungdom i regionen bedre utdannet, mer sammenknyttet og mer mobil enn noen gang før. Arabiske land kan høste et enormt utbytte av den demografiske sammensettingen som den unge befolkningen representerer, hvis de investerer i ungdom og gir dem større muligheter."

Aldri før har regionen hatt en så stor andel av ungdom; unge i alderen 15-29 utgjør rundt 30 prosent av befolkningen, noe som tilsvarer rundt 105 millioner mennesker. I en region der 60 prosent av befolkningen ennå ikke har nådd en alder av 30, spår rapporten at et slikt demografisk springbrett vil være av avgjørende betydning for de neste 20 årene.

Ugunstig grobunn for utvikling

Redusert fremgang på menneskelig utvikling: Rapporten viser at om man bruker Human Development Index (HDI) som målestokk, økte alle arabiske land  sitt prestasjonsnivå mellom 1980 og 2010, drevet hovedsakelig av fremgang innen utdanning og helse, mens inntekten samtidig ble redusert, til tross for store variasjoner mellom ulike arabiske land. HDI måler menneskelig trivsel og viser fremgang innen tre områder: å leve et langt og sunt liv, å være utdannet og kunnskapsrik, og ha en anstendig levestandard.

Imidlertid indikerer rapporten også at den globale finansielle og økonomiske krisen i 2008-2009, kombinert med politisk ustabilitet siden 2011, har hatt en negativ innvirkning på menneskelig utvikling i regionen. Gjennomsnittlig årlig vekst i HDI falt med mer enn halvparten mellom 2010 og 2014 i relasjon til veksten mellom 2000 og 2010.

Økende ulikhet: Ytterligere analyser av HDI-data viser også at ulikheten øker i arabiske land. Regionens utviklingsnivå går i gjennomsnitt ned med 24,9 prosent når HDI justeres for ulikheter. Dette er høyere enn verdensgjennomsnittet, der nedgangen er på 22,9 prosent. Ulikhetene er størst i utdanningskomponenten av justert HDI: rundt 38 prosent.

Økende konfliktnivå: Rapporten advarer om at et økende antall væpnede konflikter er i ferd med å ødelegge samfunnene i den arabiske regionen. De forårsaker store tap av liv, ikke bare blant stridende, men også blant sivile. Konfliktene reverserer hardt tilkjempet økonomisk fremgang ved å ødelegge produksjonsmidler, kapital og arbeidskraft. I periodene 2000-2003 og 2010-2015, har antall væpnede konflikter og voldelige kriser i regionen steget fra fire til 11, og mange av dem er vedvarende.

Bare 5 prosent av verdens befolkning bor i den arabiske regionen. Likevel opplevde den samme regionen 17 prosent av verdens konflikter mellom 1948 og 2014, og hele 45 prosent av alle terrorangrepene i 2014. Samme år var regionen vertskap til 47 prosent av alle internt fordrevne og 57,5 prosent av alle flyktninger.

Ekskludering og ulikhet—kontinuerlig kilde til frustrasjon.

Rapporten dokumenterer enorme hindringer unge mennesker i hele den arabiske regionen står overfor i sin personlige utvikling, noe som resulterer i flere former for kulturell, sosial, økonomisk og politisk ekskludering.

Høy arbeidsledighet: Dersom utdanning og jobbskaping for ungdom ikke holder takt med befolkningsveksten, vil dette redusere mulighetene til å dra nytte av landenes demografiske sammensetning. En slik situasjon kan i verste fall være en pådriver for større sosiale og økonomiske spenninger. I 2014 var arbeidsledighet blant ungdom i den arabiske regionen nesten 30 prosent, mer en dobbelt så mye som gjennomsnittet for resten av verden (14 prosent), og situasjonen ventes å forverre seg i nær fremtid. Rapporten advarer om at arabiske økonomier kan være ute av stand til å generere 60 millioner nye arbeidsplasser innen 2020, noe som skal til for å absorbere antall nye arbeidstakere og stabilisere ungdomsledigheten.

Svakt politisk engasjement: Rapporten understreker at i løpet av de siste fem årene har ungdom dukket opp som en katalyserende endringskraft i regionen. Flere unge har hevet sin røst mot økonomisk, sosial og politisk eksludering og ungdomsopprør har satt søkelys på det presserende behovet for reform. Imidlertid bemerker rapporten at politisk deltakelse blant ungdom er fortsatt begrenset til uformelle kanaler for engasjement, til tross for manglende juridiske eller institusjonelle barrierer for formell deltakelse. Unges deltakelse i offentlige protester i den arabiske regionen i 2013 var på over 18 prosent, sammenlignet med 10,8 prosent i mellominntektsland, mens valgdeltakelsen blant ungdom i regionen var den laveste globalt, på 68,3% sammenlignet med 87,4% i mellominntektsland.

Gjennomgående diskriminering av kvinner: Dette punktet er en gjentakelse fra tidligere rapporter, som har understreket hvordan diskriminering er forankret i kultur og tradisjoner, barneoppdragelse, utdanning, religiøse strukturer, media og familierelasjoner, sammen med en mengde juridiske hindringer som fortsatt hindrer kvinner i å bruke sine evner fullt ut.

Et betydelig mindretall: Veien fra frustrasjon til radikalisering.

Faktorene ovenfor i kombinasjon skaper en generell følelse av ekskludering og mangel på muligheter som gjennomsyrer store deler av regionen. Mange unge mennesker i hele regionen er preget av frustrasjon, marginalisering og fremmedgjøring fra institusjoner og endringer som er nødvendige for å begynne et voksent liv på en tilfredsstillende måte.

Nylige meningsmålinger hevder at det overveldende flertallet av unge mennesker i den arabiske regionen ikke har noe ønske om å engasjere seg i voldelige ekstremistiske grupper eller aktiviteter. De avviser vold og betrakter ekstremistgrupper som terrorister.

Likevel finnes det et mindretall som er åpen for å delta i voldelige grupper som hevder å kjempe for endringer. Og på grunn av det økende sammenfallet av veier som fører til at de misfornøyde kan bli radikalisert og til at de radikaliserte kan bli voldelige, fører dette til en økning i voldelig radikalisering og ekstremisme, noe som i sin tur øker de enorme skadene dette skaper i arabiske land.

 

Avbefaling: En ny utviklingsmodell som passer for ungdom.

Dagens ungdom i den arabiske regionen sliter med å skape et bedre liv for seg selv, men samtidig staker de uvilkårlig kursen for sin egen generasjon såvel som for kommende generasjoner, sier rapporten. Dermed er oppfordringen om å myndiggjøre ungdom ikke bare for å gi støtte til den unge generasjonen, men også en oppfordring til å gjenoppbygge arabiske samfunn i sin helhet og skape en bedre fremtid.

Da 'demningen brast’ i 2011, avslørte dette tre beslektede kriser i regionen: en statlig krise, en økonomiske krise, og en politisk krise. Og, mens fokuset hovedsaklig er på den sistnevnte, hevder rapporten at fremgang i løpet av de neste 10 årene vil avhenge av retningsvalg innen alle tre dimensjonene. Oppskriften for å løse hver av disse krisene er velkjent; utfordringen ligger mer i prosessen og rekkefølgen, og de unges rolle i å påvirke endringene.

Rapporten anbefaler en ny ungdomsorientert utviklingsmodell som fokuserer på å samtidig utvikle de unges evner og tilrettelegge mulighetene for dem. Dette krever reform innen både utdanning, helse og sysselsetting.

Rapporten hevder at fred og sikkerhet på nasjonalt og regionalt nivå er en forutsetning for å skape en fremtid som passer for ungdom, og at varig fred kun er mulig dersom undom har en sentral rolle i fredsbyggende innsats.

Les hele rapporten her.

For mer informasjon

Trygve Ølfarnes

Deputy Director

trygve.olfarnes@undp.org

UNDP Rundt om i verden

Du er her UNDP Norge Representasjonskontor
Gå til UNDP globalt