Klimaendringer truer både rike og fattige

13.okt.2017

Foto: UNDP Haiti

Av: Achim Steiner, Patricia Espinosa og Robert Glasser  

Ødeleggelsene fra årets orkansesong i Latin-Amerika og Karibia, fra Miami og Puerto Rico til Barbuda og Havanna, minner oss om at effekten av klimaendringene kjenner ingen grenser. 

De siste ukene har kategori 5-orkaner forandret hverdagslivet for millioner av mennesker i Karibia og USA. Harvey, Irma og Maria har gjort særlig stor skade. Puerto Ricos 3,4 millioner innbyggere karrer seg til grunnleggende nødvendigheter som mat og vann. Øya Barbuda er ubeboelig og på Dominica, en øy på UNESCOs verdensarvliste, er dusinvis av mennesker savnet eller døde. 

Konsekvensene begrenser seg ikke til denne regionen. Rekordflommene i Bangladesh, India og Nepal har forårsakert ødeleggelser for rundt 40 millioner mennesker. Mer enn 1200 mennesker har dødd og mange har mistet hjemmene sine eller fått avlingene sine ødelagt, og mange arbeidsplasser har blitt oversvømt. På samme tid har over 20 afrikanske land erklært tørkekatastrofe de siste 18 månedene. Dette fører til at mange tvinges til å flytte fra sine hjem på Afrikas Horn. 

For de minst utviklede landene kan virkningene av katastrofer være alvorlige fordi de tar bort menneskers livsvilkår og fører til stagnasjon i fremgangen innen helse og utdanning; for utviklede og mellominntektsland kan ødelagt infrastruktur alene skape enorme økonomiske tap. Fellesnevneren for alle typer land er at slike hendelser understreker behovet for å handle –  fordi et klima i endring truer med hyppigere og mer alvorlige katastrofer. 

Et (sjokkerende) tegn på ting som vil komme?  
Omfanget av effekten et varmere klima har på slike værekatastrofer, både når det gjelder alvor og frekvens, har vært en åpenbaring for mange – selv for den overveldende majoriteten som aksepterer vitenskapen om at klimaendringer er menneskeskapt. 

Hvert år dør 4,2 millioner mennesker i for ung alder på grunn av forurensing, hovedsakelig grunnet bruken av fossilt brensel. Mens denne glemte katastrofen gis relativt lite medieoppmerksomhet, settes det mer fokus på effekten såkalte varmefangende drivhusgasser har på ekstremvær.  

Det kunne ikke vært annerledes når virkningene av slikt ekstremvær er så alvorlige. De siste to årene har 40 millioner mennesker, hovedsakelig i landene som bidrar minst til global oppvarming, blitt enten permanent eller midlertidig tvunget til å forlate hjemmene sine grunnet katastrofer. 

Det er en klar konsensus: stigende temperaturer øker mengden vanndamp i atmosfæren. Dette fører til tørke noen steder, og mer intens nedbør og oversvømmelser andre steder. Noen områder opplever begge deler, noe som var tilfelle i California i år da rekordflom etterfulgte år med intens tørke.  

TOPEX/Poseidon, den første satellitten som presist kan måle stigende havnivåer, ble lansert to uker før orkanen Andrew traff Florida for 25 år siden. Satellitten har observert en global økning på 3,4 millimeter per år siden den gang, en total økning på 85 millimeter over 25 år. 

Stigende og stadig varmere hav bidrar til at intensiteten til tropiske stormer verden over øker. Vi vil fortsette å leve med de unormale – og ofte uforutsette konsekvensene – av det nåværende nivået av klimagasser i atmosfæren i mange, mange år framover. 

I 2009 publiserte Swiss Re en casestudie med fokus på tre områder i og rundt Miami: Miami-Dade, Broward og Palm Beach. Studien forutså en moderat stigning av havnivået i 2030-årene, men denne stigningen har allerede skjedd. Hvis en storm på størrelse med Andrew hadde rammet denne rike delen av USA i dag, ville den økonomiske skaden blitt beregnet til mellom 100 og 300 milliarder dollar. Nå anslås det at det økonomiske tapet fra Harvey, Irma og Maria kan overgå disse tallene.  

Reduser katastroferisiko nå: takle klimaendringer på lang sikt 
Miami arbeider hardt for å utvide sitt beskyttelsesprogram mot flom; 400 millioner dollar er øremerket finansiering av sjøpumper, forbedring av veier og demninger. Dette utgiftsnivået er for høyt for de fleste lav- og mellominntektsland, som sannsynligvis vil tape store deler av sine BNP hver gang de rammes av flom eller storm. 

Grunnet Paris-avtalen har verden begynt på en langsiktig vei mot en lavkarbonfremtid, men det er en humpete vei som reflekterer pragmatisme og realiteter i hvert enkelt land. Selv om CO2-utslippene forventes å minke når landene oppfyller sine selverklærte mål, kan konsekvensene av klimaendringene likevel oppleves over lengre tid. Verdens land har derfor intet annet valg enn å investere samtidig i innsatsen for å tilpasse seg klimaendringer og å redusere katastroferisiko. Det er store økonomiske fordeler ved å investere i katastrofereduksjon kontra å betale kostnadene for gjenoppbygging etter katastrofen har skjedd. 

Dette krever internasjonalt samarbeid på en enestående skala. Vi skal løse den kritiske oppgaven å gjøre planeten mer motstandsdyktig mot de vedvarende virkningene av drivhusgassutslippene som vi vil oppleve i årene som kommer. Det langsiktige målet er å gjenopprette den økologiske balansen mellom utslippene og planetens naturlige absorberingskapasitet. Det er avgjørende å huske at den langsiktige reduksjonen av utslipp er den absolutt viktigste risikoreduserende strategien vi har, og vi må levere på det målet. 

FNs klimakonferanse i Bonn i november blir ledet av den lille øya Fiji. Konferansen vil gi en mulighet til både å akselerere utslippsreduksjonen og å fremme det alvorlige arbeidet med å sikre at styringen av klimarisikoen integreres i katastroferisikostyring som helhet. Fattigdom, rask urbanisering, dårlig arealbruk, minkende økosystemer og andre risikofaktorer vil forsterke effekten av klimaendringene. I dag, på verdensdagen for katastrofereduksjon, ber vi om at disse risikofaktorene takles på en helhetlig måte. 

Achim Steiner er administrator for FNs utviklingsprogram (UNDP)  
Patricia Espinosa er generalsekretær for FNs klimakonvensjon (UN Climate Change)
Robert Glasser er FNs generalsekretærs spesialutsending for katastrofereduksjon og leder av FNs kontor for katastrofereduksjon (UN Office for Disaster Risk Reduction)

UNDP Rundt om i verden

Du er her UNDP Norge Representasjonskontor
Gå til UNDP globalt