Norge fortsatt på topp, men store ulikheter i verden legger en demper på den globale utviklingen

14.sep.2018

 

Ifølge den nyeste indeksen for menneskelig utvikling (Human Development Index), som FNs utviklingsprogram lanserte i dag, kan personer som bor i land med svært høy menneskelig utvikling forvente å leve hele 19 år lenger – og tilbringe syv år mer på skolen – enn de som lever i land med lav menneskelig utvikling.

 

New York, 14. september 2018Norge, Sveits, Australia, Irland og Tyskland topper rangeringen av 189 land og territorier i den nyeste versjonen av Human Development Index (HDI), mens Niger, Den sentralafrikanske republikk, Sør-Sudan, Chad og Burundi scorer lavest på indeksen som måler nasjonale prestasjoner innen helse, utdanning og inntekt.

Den globale trenden viser fortsatt fremgang i menneskelig utvikling, og mange land beveger seg oppover på indeksen. HDI måler denne gangen menneskelig utvikling for 189 land, og 59 av dem tilhører gruppen av land med veldig høy menneskelig utvikling. Bare 38 land faller inn under gruppen bestående av land med lav menneskelig utvikling. For kun åtte år siden, i 2010, var tallene for de to nevnte gruppene henholdsvis 46 og 49 land.

Mellom 2012 og 2017 er Irland det landet som har klatret flest plasser på rangeringen med sine 13 plasser opp. Tyrkia, Den dominikanske republikk og Botswana har også vist sterk utvikling og har alle klatret åtte plasser. Der man har sett verst tilbakegang i menneskelig utvikling, er i konfliktfylte land: Syria falt flest plasser på rangeringen, hele 27 plasser, etterfulgt av Libya (26) og Jemen (20).

At land flytter seg på indeksen er drevet av endringer i helse, utdanning og inntekt. Innen helse har man sett store forbedringer når det kommer til forventet levealder, som har økt med nesten syv år globalt – hvor Afrika sør for Sahara og Sør-Asia viser størst fremgang. Siden 1990 har disse regionene opplevd en økning på 11 år i forventet levealder. I tillegg kan dagens skolebarn forvente å gå tre og et halvt år lenger på skolen enn det skolebarn kunne i 1990.

 

Ulikheter forsetter å hindre fremgang

Gjennomsnittlig HDI-nivå har steget betydelig siden 1990 – 22 prosent globalt og 51 prosent i de minst utviklede landene – noe som gjenspeiles i at folk i gjennomsnitt lever lenger, har mer utdanning og høyere inntekt. Men det er fortsatt veldig store forskjeller i verden når det kommer til folks velvære. 

Et barn født i Norge, landet som er rangert høyest på indeksen for menneskelig utvikling, kan forvente å leve til det er over 82 år, i tillegg til å bruke nesten 18 år på skolegang. Som en kontrast kan et barn født i Niger, landet med lavest score på HDI, forvente å leve til det er 60 år, med fem års skolegang. Slike enorme forskjeller er stadig gjennomgående.

– Gjennomsnittlig kan et barn født i et land med lav menneskelig utvikling forvente å leve bare litt over 60 år, mens et barn født i et land med svært høy menneskelig utvikling kan forvente å leve nesten 80 år. På samme måte kan barn fra den første kategorien forvente en skolegang som er syv år kortere enn for barn i den andre kategorien, sier Achim Steiner, UNDPs administrator.

Han sier videre at det er en tragedie at millioner av mennesker rammes av økende forskjeller og tapte muligheter.

Et nærmere studie av HDIs komponenter belyser den ulike fordelingen av utdanningsmuligheter, forventet levealder og inntekt også innad i land. Jo mer ulikhet innad i landet, jo mer faller landets HDI. Selv om det finnes store ulikheter også i velstående land, er det i landene med lav menneskelig utvikling at ulikhet får størst konsekvenser for HDI-nivået.

– Ulikheter, både mellom og innad i land, begrenser folks valg og muligheter og hindrer fremgang, sier Selim Jahan, sjef ved UNDPs Human Development Report Office.

 

Kjønnsforskjeller i tidlig alder minker, men ulikheter fortsetter i voksen alder 

En viktig kilde til ulikhet innad i land er forskjellene mellom kvinner og menn når det gjelder muligheter og prestasjoner. Som en følge av kvinners lave utdanning og inntekt i mange land er kvinners HDI gjennomsnittlig seks prosent lavere enn menns.

Selv om flere og flere jenter nå går på skole, er det fortsatt stor ulikhet i andre aspekter knyttet til menn og kvinners liv. Å styrke kvinners posisjon i samfunnet er fortsatt en utfordring.   

Den globale arbeidsdeltakelsen for kvinner er lavere enn for menn – 49 prosent mot 75 prosent. Og når kvinner først er på arbeidsmarkedet, er arbeidsledigheten høyere for dem enn den er for deres mannlige kolleger. Kvinner gjør også mye mer ubetalt husarbeid og omsorgsarbeid enn menn.

Samlet sett er det fortsatt få kvinner som er parlamentsmedlemmer, men tallene varierer også mye fra region til region. Vold mot kvinner forekommer i alle samfunn, og barneekteskap og graviditet i ung alder undergraver mulighetene til mange jenter i enkelte regioner. I Sør-Asia var 29 prosent av kvinnene mellom 20 og 24 år gift før 18-årsdagen sin. Høy fødselsrate blant tenåringer og dårlig tilgang til helsetjenester før og etter fødsel fører til høy forekomst av barseldød.

 

Et blikk på utviklingskvaliteten utover det indeksen viser 

Det er store variasjoner mellom land når det kommer til kvaliteten på utdanning, helsetjenester og andre viktige aspekter av livet.

I Afrika sør for Sahara er det i gjennomsnitt 39 grunnskoleelever per lærer, tett etterfulgt av Sør-Asia med 35 elever per lærer. I OECD-land, Øst-Asia og Stillehavsregionen, og i Europa og Sentral-Asia er det i gjennomsnitt én lærer på kun 16-18 elever. Og mens det i OECD-land og Øst-Asia finnes i gjennomsnitt 29 leger fordelt på 10.000 mennesker, er tallet kun åtte i Sør-Asia, og i Afrika sør for Sahara finnes det ikke engang to.

– Mye av verdens oppmerksomhet er på data som bare forteller én del av historien om folks liv. For eksempel blir det stadig tydeligere at det ikke holder å telle hvor mange barn som går på skolen, vi trenger også å vite om de faktisk lærer noe. Å fokusere på kvalitet er essensielt for å fremme menneskelig utvikling som er bærekraftig, konkluderer Jahan.

 

Viktige regionale utviklingstrender, som vist av HDI og andre indekser for menneskelig utvikling: 

De arabiske landene: Regionen har hatt en 25,5 prosent økning i HDI-verdi siden 1990. Når det imidlertid justeres for ulikhet, mister de arabiske landene 25 prosent av den samlede HDI-verdien. Regionen har også store kjønnsforskjeller, og kvinners arbeidsdeltakelse er den laveste blant utviklingsregioner med 21 prosent. 

Øst-Asia og Stillehavsregionen: Regionen hadde den nest høyeste veksten i HDI-nivå på 41,8 prosent mellom 1990 og 2017. Men når ulikhet ble justert for, opplevde den et HDI-tap på 15,6 prosent. Kjønnsgapet mellom menn og kvinner er under det globale gjennomsnittet på seks prosent, men regionens andel kvinnelige parlamentsmedlemmer er én av de laveste blant utviklingsregionene. 

Europa og Sentral-Asia: Regionen har en gjennomsnittlig HDI-verdi på 0.771 – den høyeste blant utviklingsregionene. Regionen kan også vise til det laveste totale tapet i HDI grunnet ulikhet på 11.7 prosent, som er på samme nivå som OECD-landene. Kvinners arbeidsdeltakelse er imidlertid fortsatt mye lavere enn den er for menn (45,6 mot 70,3 prosent), og kvinner besitter kun 20,7 prosent av setene i nasjonalforsamlingene. 

Latin-Amerika og Karibia: Latin-Amerika og Karibia har høye nivåer av menneskelig utvikling, og er kun bak Europa og Sentral-Asia. Men som i mange andre regioner faller HDI-verdien (med 21,8 prosent) når man justerer for ulikhet. Regionen har det minste gapet mellom menn og kvinner i HDI på bare to prosent, men har imidlertid den høyeste fødselsraten blant tenåringer, og kvinners arbeidsdeltakelse er betydelig lavere enn menns (51,6 mot 77,5 prosent). 

Sør-Asia: Sør-Asia opplevde den raskeste HDI-veksten blant utviklingsregioner med en økning på 45,3 prosent siden 1990. I løpet av denne perioden økte forventet levealder med 10,8 år, og det samme gjorde forventet antall år med skolegang for barn (økte med 21 prosent). Fall i HDI-verdi som følge av ulikheter er om lag 26 prosent. Sør-Asia har det største gapet mellom menn og kvinner i HDI på 16,3 prosent.

Afrika sør for Sahara: Regionen har opplevd en 35 prosent vekst i HDI siden 1990. Tolv land i regionen er nå i gruppen for land med middels menneskelig utvikling, og fire land – Botswana, Gabon, Mauritius og Seychellene – er i gruppen for land med høy menneskelig utvikling. Afrika sør for Sahara har det høyeste regionale tapet knyttet til ulikhet (31 prosent), men Rwanda er det landet i verden med flest kvinnelige parlamentsmedlemmer (55,7 prosent).

 

* * *

 

Om HDI: Indeksen måler et lands gjennomsnittlige resultater på tre grunnleggende områder: 1) Forventet levealder, 2) utdanning og 3) inntekt (BNP per innbygger). Verdien av indeksen går fra 0 til 1, der 0 er dårligst og 1 er beste verdi.

Human Development Indices and Indicators: 2018 Statistical Update

http://hdr.undp.org/en/2018-update

Full mediepakke på alle FN offisielle språk

http://hdr.undp.org/en/content/2018-human-development-indicators-media-package

 

UNDP Rundt om i verden

Du er her UNDP Norge Representasjonskontor
Gå til UNDP globalt