Trygghet for journalister gagner hele samfunnet  

02.nov.2018

(Foto: UNESCO)

Av: Sarah Lister (direktør, UNDPs Oslo Governance Centre) og Emanuele Sapienza (Policy Specialist, Bureau for Policy and Programme Support, UNDP)

Trygghet for journalister har vært et svært aktuelt tema i internasjonale nyheter de siste ukene. Men likevel – mens enkelte saker når overskriftene, er det mange flere som ikke gjør det, og omfanget av problemet blir ofte glemt. På denne FN-dagen mot forbrytelser mot journalister er det verdt å stoppe opp og reflektere over noen fakta.

I perioden 2006-2017 har UNESCO registrert 1010 journalistdrap. Til sammen 80 journalister og andre som arbeider i media har blitt drept så langt i 2018. I gjennomsnitt blir en journalist drept hver femte dag for å informere allmenne medborgere. Mange av dem som opererer i det nye medielandskapet, som bloggere og borgerjournalister, opplever trakassering i økende grad – delvis på grunn av deres uavklarte status i nasjonal lovgivning. Kvinnelige journalister og mediepersonell har også blitt stadig mer utsatt for vold, og antallet kvinnelige journalister som har blitt drept verden over, har økt jevnlig siden 2010. Men til tross for alt dette er normen straffrihet for vold mot journalister, og svimlende 90 prosent av drapene er uoppklarte.

Det er mange grunner til at folk er ute etter journalister. Noen journalister undersøker korrupsjon og maktmisbruk. Noen uttrykker politiske meninger og ønsker en debatt som andre ønsker å stilne. Noen er fredsstemmen i en krigstid. Uansett motiv – de systematiske angrepene på journalister reflekterer hvor viktig og fundamentalt arbeidet deres er.

Skremming, trakassering og drap av journalister er, uten tvil, ekstreme former for sensur – i tillegg til brudd på artikkel 19 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, som blant annet anerkjenner friheten til å «søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser». Journalistdrap er også et angrep på vilkårene for fredelige og inkluderende samfunn. Derfor har bærekraftmål 16 i 2030-agendaen – som ble vedtatt av over 150 verdensledere i 2015 – en indikator som sporer tilfeller av drap, kidnapping, vilkårlig fengsling og tortur av journalister og annet mediepersonell.

FNs generalsekretær, Antonio Guterres, har ofte snakket om hvor viktig det er at myndigheter sikrer at de som gjør seg skyldig i forbrytelser mot journalister, blir stilt til ansvar, og FN, på tvers av sine organisasjoner, fond og programmer, har forpliktet seg til en omfattende handlingsplan for journalisters sikkerhet og problemet med straffrihet.

FNs utviklingsprogram (UNDP) arbeider for å styrke frie og uavhengige medier, selv på steder hvor media og journalister står overfor alle mulige slags trusler og press. Bare i de siste årene har UNDP iverksatt over 100 tiltak i 60 forskjellige land for å styrke medias rolle innen fred og utvikling. Dette arbeidet har forgått i mange former: fra å legge til rette for en journalistpakt for å styrke freden i Libanon, til å fremme en balansert mediedekning av valget i Georgia; og fra å støtte innsiktsfull rapportering om utvinningssektoren i Kenya, til å gi opplæring til journalister om hvordan få mest mulig ut av åpne datakilder i Moldova – bare for å nevne noen eksempler.

En fri og uavhengig mediesektor er grunnsteinen i informerte samfunn og kan støtte et ansvarlig og mangfoldig styresett, gi rom for en sunn offentlig debatt og dialog, og – under riktige omstendigheter – spille en rolle i å redusere voldelige konflikter.

Den teknologiske utviklingen, blant annet ved økt bruk av sosiale medier og liberaliseringen av mediemarkeder, har drevet frem store endringer som har fått konsekvenser for hvordan folk blir informert – og hvordan de deltar i politikken. Økende manipulering av opinionen kan føre til at politiske handlinger strider mot allmennhetens interesser. Splittede samfunn vil lett kunne bli utnyttet for politisk gevinst, og limet som holder samfunnet sammen vil bli svakere etterhvert som offentlig diskurs blir mer fragmentert og effekten av ‘ekkokamrene’ blir sterkere.

Disse trendene er ekstremt bekymringsverdige og krever umiddelbar handling. Men hvordan kan vi beskytte kvaliteten på den offentlige debatten, og sikre fordelene den gir samfunnet, hvis vi ikke forsvarer en uavhengig journalistikk som er til gagn for samfunnet? 

Journalister og andre som arbeider i media må beskyttes mot trusler, vold, vilkårlig frihetsberøvelse og død. Og de som begår forbrytelser mot dem, må få sin straff. Fordi informasjon og ideer skal kunne deles fritt, uten frykt for konsekvenser. Til fordel for hele samfunnet.

Les orginalversjonen på englesk her

UNDP Rundt om i verden

Du er her UNDP Norge Representasjonskontor
Gå til UNDP globalt