Klimaendringer truer øysamfunn i Stillehavet

21.jun.2011

Utfordringer i "øyparadis"

Knut Østby er koordinator for FN-systemet og representant for FNs Utvikingsprogram (UNDP) på Fiji. Han forteller at øygrupper i Stillehavet som av mange utenforstående betraktes som paradis, i realiteten sliter med store klima-, miljø- og fattigdomsproblemer.

- På Stillehavsøyene lever mange i fattigdom, sier Østby. Ifølge UNDPs Human Development Report ligger Fiji og Solomon-øyene på henholdsvis 86. og 123. plass av totalt 169 land. Fem av Stillehavslandene er kategorisert som minst utviklede land (LDCs).  Østby peker på at mange ikke har mulighet til å ta del i landets organiserte økonomi og stort sett lever av hva de selv kan dyrke.

Viktig ressursforvaltning
–Når tilgangen på lokale ressurser er begrenset, så er det svært viktig hvordan ting blir administrert, sier Østby. UNDP, UNICEF og FNs befolkningsfond (UNFPA) har samkjørt sine utviklingsprogram i en rekke Stillehavsland og har felles representasjon i åtte av Stillehavslandene.
–Organisasjonene deler på de ulike ansvarsområdene. Vi ønsker å være en kanal som gir regjeringen og frivillige organisasjoner tilgang til internasjonale erfaring er og bedre kunnskap, forteller Østby.

Klimaendring
Klimaendring er en stor trussel for levestandarden på Stillehavsøyene.
–Den økte vannstanden har ført til at kystområder i flere av landene eroderes og blir ubeboelige. Ifølge Østby forventes det at folk i mange tilfeller vil bli nødt til å flytte til andre land, og det finnes allerede eksempler på at dette har skjedd.
Dermed blir det også nødvendig å investere i å forberede befolkningen på en eventuell flytting til utlandet, for eksempel gjennom utdanning. Dessuten vil det oppstå behov for å klargjøre den juridiske situasjonen som vil oppstå når hele befolkninger blir tvunget til å forlate sine hjem og flytte til andre land.
– Klimaendringene er avgjørende for landenes fremtid, fordi det påvirker befolkningen nå. Det er ikke lenger snakk om forebygging, men om å løse et eksisterende problem, påpeker Østby.
Et viktig aspekt når det gjelder klimaendringene er finansiering. FN–kontoret jobber for å hjelpe regjeringene med tilgang til midler. Ifølge Østby finnes det penger som er gjort tilgjengelig av giverlandene etter København-konferansen i desember 2009, men det er svært komplisert for små land og få tilgang til disse.
– Det er viktig at Stillehavslandene får utviklet en velbegrunnet argumentasjon med tanke på neste års globale klimakonferanse, Rio + 20. Dette er en politisk prosess som må drives av landene selv, men FN kan likevel bidra med data, analyse og tilrettelegging, forklarer Østby.

U-hjelp avhengighet
U-hjelp avhengighet står svært sentralt innenfor FNs utviklingsarbeid på Stillehavsøyene. Østby forteller at alle landene sliter med å bygge opp en selvstendig økonomi. Selv om de er uavhengige land, er de svært avhengige av bidrag fra giverland. Landene er også rammet av ettervirkninger av finanskrisen som forårsaket høyere priser på både matvarer og drivstoff.
– Det er viktig å legge opp til styringssystemer og utviklingsprosjekter med mest mulig deltagelse fra befolkningen. Økonomisk vekst må legges til rette slik at den skaper jobber og økonomiske muligheter for folk flest, slik at alle kan delta i utviklingen. Dette er en utfordring, forteller Østby.
Et UNDP- og UNCDF- (UN Captial Development Fund) støttet program i Stillehavet har bidratt til å gjennomføre prosjekter som bringer grunnleggende finansielle tjenester slik som bankkonti og lån ut til folk flest på landsbygda. Hundretusenvis har nå for første gang fått tilgang til slike tjenester i seks land. Ett av virkemidlene som har vist seg svært effektivt er å innføre banktjenester via mobiltelefon. Samarbeidsavtaler med kommersielle banker har gjort det mulig for dette prosjektet å nå store områder.

Stå-på vilje
Etter et jordskjelvet på havbunnen utenfor Samoa i 2009 ble flere av Stillehavsøyene direkte berørt av en tsunami. Jordskjelvet som forårsaket tsunamien målte 8.1 på Richter skala, og var det største i 2009. Det tok livet av 189 mennesker, noe som satte dype spor i disse små øysamfunnene. Mange hus ble ødelagt, og enkelte samfunn ble lagt i grus.  For å planlegge hjelpearbeid fra UNDP besøkte Østby øya Niuatoputapu i Tonga som var direkte rammet av tsunamien, en uke etter ødeleggelsene.
– Det var svært dramatisk å se hvordan skolene var blitt rasert, og husene totalt ødelagte. Likevel hadde folk allerede, kun en uke etterpå, startet gjenoppbyggingsarbeidet på eget initiativ. Å se en slik stå-på vilje, og hvordan folket ikke mistet motet var utrolig givende, forteller Østby.
UNDP engasjerte seg i hjelpearbeidet blant annet gjennom støtte til gjenopprettelse av produksjon av tradisjonelle stråmatter, noe som er en svært viktig inntektskilde for kvinnene på øya.

UNDP Rundt om i verden