Human Development Report 2014: 2,2 milliarder mennesker lever under --eller nær-- fattigdomsgrensen

24.jul.2014

Årets Human Development Rapport -som omhandler lands sårbarhet og motstandsdyktighet- etterlyser universell tilgang til grunnleggende sosiale tjenester og sterkere sosiale velferdsordninger, samt full sysselsetting for å fremme og sikre utvikling.

Tokyo, 24. juli 2014 - Vedvarende sårbarhet overfor en rekke trusler skaper hindre for menneskelig utvikling. Med mindre denne sårbarheten blir redusert på en systematisk måte ved hjelp av politiske tiltak, vil utviklingen være verken rettferdig eller bærekraftig. Dette er kjernebudskapet i årets Human Development Report som ble lansert i Tokyo i dag av lederen for FNs utviklingsprogram (UNDP), Helen Clark.

Rapporten, som har tittelen Sustaining Human Progress: Reducing Vulnerabilities and Building Resilience, gir et friskt perspektiv på begrepet sårbarhet og fremmer forslag til å styrke motstandsdyktigheten i samfunnet.

Ifølge inntektsbaserte mål på fattigdom lever 1,2 milliarder mennesker på mindre enn 8 kroner dagen. Men de siste beregninger av UNDP flerdimensjonale fattigdomsindeks viser at nesten 1,5 milliarder mennesker i 91 utviklingsland lever i fattigdom med mangler innen helse, utdanning og levestandard. Og selv om fattigdommen i gjennomsnitt har blitt redusert, står nesten 800 millioner mennesker i fare for å falle tilbake inn i fattigdom.

"Ved å redusere et samfunns sårbarhet kan alle ta del i fremgangen, og menneskelig utvikling vil på denne måten etterhvert bli stadig mer rettferdig og bærekraftig," sa Clark under lanseringen i dag.

Den nye rapporten kommer på et kritisk tidspunkt for etableringen av en ny utviklingsagenda som skal følge opp tusenårsmålene som utgår i 2015.

Fokus på hva som hindrer fremgang

Rapporten hevder at ettersom kriser spres stadig raskere og bredere er det avgjørende å forstå begrepet sårbarhet for å sikre og opprettholde fremgangen i utviklingen.

Rapporten peker på en nedgang i veksten i menneskelig utvikling i alle regioner, målt av Human Development Index (HDI). Den bemerker at finanskriser, svingninger i matvareprisene, naturkatastrofer og voldelige konflikter utgjør betydelige hindre for utviklingen.

Den samme indeksen rangerer også i år Norge på topp i verden når det gjelder menneskelig utvikling.  

Videre heter det i rapporten at "Reduksjon av fattigdom og menneskers sårbarhet for å bli rammet av fattigdom må være et sentralt mål i post-2015 agendaen. Å eliminere ekstrem fattigdom handler ikke bare om ‘å komme til null', det handler også om å bli der."

Hvem som er sårbare og hvorfor?

"Å redusere sårbarheten er en viktig ingrediens i en hvilken som helst agenda for å forbedre menneskelig utvikling», skriver nobelprisvinneren Joseph Stiglitz i et bidrag til rapporten. "[Vi] trenger å tilnærme oss dette fra et bredt, systemisk perspektiv."

2014-rapporten tar en slik tilnærming. Den bruker menneskelig utvikling for å gi et nytt perspektiv på sårbarhet som en forsterkende risikofaktor for utvikling.

Rapporten utforsker strukturelle svakheter – slike som har vedvart og forverret seg over tid som følge av diskriminering og institusjonelle svakheter, og som spesielt rammer fattige, kvinner, innvandrere, mennesker som lever med funksjonshemninger, urbefolkninger og eldre mennesker. For eksempel mangler 80 prosent av verdens eldre sosiale velferdsordninger, samtidig er mange av dem også fattige og funksjonshemmede.

Rapporten presenterer også ideen om livsløpssårbarheter-- følsomme punkter i livet hvor vanskeligheter kan ha større innvirkning enn ellers. Det kan dreie seg om de første 1000 dagene av livet, overgang fra skole til jobb, eller fra arbeid til pensjonisttilværelse.

"Evner og kunnskaper bygges opp gjennom en persons liv og disse må pleies og vedlikeholdes; ellers de kan stagnere eller avta," advarer rapporten. «Vår kapasitet påvirkes av investeringer som er gjort i tidligere stadier av livet, og selv kortvarige sjokk kan ha langvarige konsekvenser."

For eksempel, i en studie sitert i rapporten ble det påvist at seks år gamle fattige barn i Ecuador hadde et mindre vokabular enn jevnaldrende barn fra mer velstående familier. Investeringer i barns utvikling på et tidlig tidspunkt er derfor kritisk, heter det i rapporten.

Fattige land har råd til universelle grunnleggende sosiale tjenester

Rapporten argumenterer for universelle grunnleggende sosiale tjenester for å forbedre motstandsdyktigheten i samfunnet og avviser at bare de rike landene har råd til å gjøre dette. Den presenterer en komparativ analyse av land med ulik inntekt og styresett som enten har startet å gjennomføre eller allerede har gjennomført slike tiltak.

Disse landene omfatter ikke bare de mest kjente velferdsstatene, som Danmark, Norge og Sverige, men også raskt voksende økonomier som Sør-Korea og utviklingsland som Costa Rica.

"Disse landene begynte å sette i verk sosiale velferdstiltak på et tidspunkt da deres bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger var lavere enn det Indias og Pakistans er nå," hevder rapporten.

«Men, det kan være tilfeller der like muligheter krever ulik behandling," sier Khalid Malik, direktør for UNDPs Human Development Report Office. "Større ressurser og tjenester kan måtte gis til de fattige, de utstøtte og marginaliserte for å forbedre alles kapasiteter og muligheter."

Full sysselsetting tilbake på toppen av den globale politiske dagsorden

Rapporten oppfordrer myndighetene om å forplikte seg igjen til målet om full sysselsetting, en bærebjelke i makroøkonomisk politikk på 1950-tallet og 1960-tallet som ble forbipassert av konkurrerende politiske målsetninger etter oljesjokket på 1970-tallet. Den hevder at full sysselsetting gir et sosialt utbytte som overstiger private fordeler, slik som å fremme sosial stabilitet og samhold.

Erkjennelsen av de utfordringene som utviklingslandene står overfor med hensyn til full sysselsetting, oppfordrer til å sette fokus på strukturelle endringer ", slik at moderne, formell sysselsetting inkorporerer gradvis mesteparten av arbeidsstokken", inkludert en overgang fra jordbruk til industri og tjenester, med støtte til investeringer i infrastruktur og utdanning.

Sosiale velferdstiltak er gjennomførbare på et tidlig stadie i utviklingen

Flertallet av verdens befolkning mangler omfattende sosiale velferdsordninger som for eksempel pensjon og arbeidsledighetsforsikring. Rapporten argumenterer for at slike tiltak er oppnåelige for land på alle stadier i utviklingen.

"Å gi grunnleggende trygdeytelser til verdens fattige vil koste mindre enn to prosent av verdens BNP," hevder rapporten. Den siterer beregninger av kostnadene forbundet med å tilby grunnleggende sosiale velferdstiltak, slik som universell alders- og uførepensjon, barnepass, universell tilgang til helsetjenester, sosialhjelp og en 100-dagers arbeidstiltaksordning--for 12 lavinntekts-land i Afrika og Asia. Kostnadene rangerer fra rundt 10 prosent av BNP i Burkina Faso til mindre enn 4 prosent av BNP i India.

"En grunnleggende sosial velferdspakke er gjennomførbar så lenge lavinntektsland omdisponerer midler og øker sine inntekter innenlands, kombinert med støtte fra det internasjonale giversamfunnet," hevder rapporten.

Kollektiv innsats og koordinert handling trengs på globalt nivå

Rapporten etterlyser også sterkere kollektiv handling, samt bedre global koordinering og engasjement til å styrke motstandskraften mot utfordringer som er stadig mer globale, både i opprinnelse og konsekvenser.

Trusler fra økonomiske kriser, klimaendringer, konflikter og flyktningstrømmer er trans-nasjonale, men effekten av disse krisene oppleves både lokalt og nasjonalt. For eksempel har Niger møtt alvorlige mat-og ernæringskriser forårsaket av en rekke tørkekatastrofer. Midt i en matvarekrise som også omfattet andre land i regionen måtte Niger takle ekstra utfordringer i form av tusenvis av mennesker som flyktet fra konflikten i nabolandet Mali.

Trans-nasjonale trusler kan ikke løses av enkeltnasjoner; de krever en ny satsing fra det internasjonale samfunnet som går utover kortsiktige tiltak som humanitær bistand, hevder rapporten. På denne bakgrunnen argumenterer rapporten for en internasjonal konsensus om å inkludere universelle sosiale velferdsordninger i den nye, post-2015 utviklingsagendaen.

***

UNDP samarbeider med mennesker på alle nivåer i samfunnet for å bidra til å bygge nasjoner som kan motstå kriser og skape og opprettholde den type vekst som forbedrer livskvaliteten for alle. Vi er representert i 177 land og territorier og tilbyr et globalt perspektiv, kombinert med lokal innsikt for å hjelpe å styrke enkeltindividers liv og bygge motstandskraftige nasjoner.

Pressekontakt

Oslo:
Trygve Ölfarnes, Deputy Director
trygve.olfarnes@undp.org
+47 94 15 6028

UNDP Rundt om i verden