I begynnelsen av 2022 klamret vi oss til et lite håp om at en slags normalitet skulle komme tilbake etter to år med coronakrise. Så kom krigen i Ukraina.

                                                                                                                                                             

Kronikk av Ulrika Modeer, vise-generalsekretær i UNDP, Arvinn Gadgil, direktør for UNDP Oslo Governance Center

MILLIONER PÅ FLUKT: Mange tusen mennesker er døde, flere millioner er på flukt. De første prognosene fra FNs utviklingsprogram (UNDP) tyder på at ni av ti ukrainere kan havne i fattigdom og ekstrem økonomisk sårbarhet dersom krigen forlenges, skriver kronikkforfatterne.

 

Krigen i Ukraina ryster oss alle. Samtidig vedvarer de humanitære krisene andre steder i verden. Behovet for investeringer i fred og utvikling er større enn på mange år.

Da må de rike landene øke innsatsen. I begynnelsen av 2022 klamret vi oss til et lite håp om at en slags normalitet skulle komme tilbake etter to år med coronakrise. Verden var i gang med å ta noen prøvsomme steg ut av coronapandemien og mot økonomisk bedring. Så kom krigen i Ukraina. Mer enn fem uker inn i krigen, ser vi at de menneskelige lidelsene er enorme.

Mange tusen mennesker er døde, flere millioner er på flukt. De første prognosene fra FNs utviklingsprogram (UNDP) tyder på at ni av ti ukrainere kan havne i fattigdom og ekstrem økonomisk sårbarhet dersom krigen forlenges.

Dette ville sette landet – og regionen – flere tiår tilbake. Og som alltid er det de mest sårbare som bærer de største byrdene. Men krigen i Ukraina skaper konsekvenser for hele det internasjonale utviklingsarbeidet.

Fire forhold er spesielt urovekkende:

For det første kan krigen i Ukraina redusere den globale økonomiske veksten, med redusert mulighet for finansiering av utvikling som resultatet. En langvarig konflikt, kombinert med økonomiske sanksjoner, er oppskriften på å forstyrre global handel og økonomisk vekst.

Det vil også begrense regjeringers budsjetter og deres mulighet til å støtte prioriteringer som fokuserer på utvikling. Private kapitalstrømmer – som allerede er under press og i ubalanse grunnet coronapandemien – kan på samme måte måtte få ytterligere nedgang grunnet redusert investortillit. Dette vil ha direkte effekt på fattige land muligheter til å mobilisere finansiering av utvikling.

For det andre ser vi at mange staters utviklingspolitiske prioriteringer endres som følge av Ukraina-krisen. Flere land er i gang med å kutte bevilgningene i langsiktige utviklingsprosjekter til fordel for akutt humanitær hjelp.

Potensielt kan dette gi betydelige utfordringer for den internasjonale bistanden. Samtidig øker forsvarsbudsjettene dramatisk. Tyskland, Sverige, Danmark og Polen har annonsert en økning i forsvarsutgiftene til over to prosent av landenes BNP.

Danmark har kunngjort sin plan om å redusere dagens budsjett for offisiell utviklingshjelp (ODA) med 2,6 milliarder kroner for å dekke kostnadene det medfører å ta imot ukrainske flyktninger. Foreløpig er det drøyt tre millioner ukrainere på flukt. Det antallet kan bli mye høyere framover.

Og med det vil bruken av bistandsmidler for å dekke kostnadene ved å være vertskap for flyktningene og relaterte humanitære behov øke. Det betyr mindre midler til fattige andre steder i verden.

For det tredje har Ukraina-krisen direkte konsekvenser på råvare- og energipriser langt utover konfliktsonen. De stigende prisene, kombinert med økende inflasjons- og gjeldspress, kan føre til ustabilitet og uro i en rekke land. Russland og Ukraina står for 30 prosent av den globale hveteeksporten, og konflikten i Ukraina kan derfor forårsake en global matkrise. Økende olje og gasspriser vil også sette energiimporterende utviklingsland i fare for økonomisk nedgang.

For det fjerde legger krigen i Ukraina press på det allerede overbelastede globale utviklingssystemet. I desember 2021 appellerte FNs organisasjon for humanitær bistand (UN OCHA) om rekordhøye 359,8 milliarder kroner. Dette for å hjelpe 183 millioner av verdens mest sårbare mennesker rammet av kriser, inkludert fattigdom, sult, konflikt og konsekvensene av koronapandemien.

FN anslår at ytterligere 22,8 milliarder kroner vil være nødvendig for å håndtere Ukraina-krisen. Med økende humanitære behov i nye og pågående krisesituasjoner – ikke minst Jemen, Afghanistan, Somalia, Sør-Sudan og Burma – er vi i ferd med å overskride grensen for hva det globale utviklingssystemet kan håndtere.

Gitt den vidtrekkende innvirkningen av Ukraina-krisen har på internasjonal utvikling må de stater som har mulighet øke sin bistandsinnsats. Som følge av de økte oljeprisene grunnet Ukraina-krisen kan Norges oljeinntekter i 2022 øke med så mye som 500 milliarder kroner.

Den viktige innsatsen for medmennesker i Ukraina må ikke gå på bekostning av finansiering til global utvikling og humanitær bistand til andre regioner.

UNDP Rundt om i verden